Kan du ha vinger, 2022?
Kan du bære oss igjennom?
Fly oss stødig over
så vi ikke går oss bort
ned
i
mellom.
Kan du ha plass til mange, 2022?
Helst alle sammen som dypt trenger det?
Fly oss stødig over
så vi ikke går oss bort
ned
i
mellom.
Vi hadde høye håp før, 2022.
Vi kunne dure på
uten moll
med nyfødt tro
og et treffsikkert mot.
Vi fløy stødig over
helt selv
og gikk oss ikke bort
ned
i
mellom
Men så ble verden rar, 2022.
Gleden fester seg ikke slik den pleier
og gult og grønt
som før ble blått
blir vått i vått
helt mørkegrått
og vi glemmer alt som fortsatt er fint
og husker alt vi er redd for.
Så kan du bære oss, 2022?
Kan du holde oss inntil
tett og tålmodig?
Og tåle oss
mens vi tviler
og tåle oss
mens vi håper
og tåle oss
mens vi husker det vi glemte
ned
i
mellom.
(Jeg ble ikke enig med meg selv. Skulle jeg tegne en eller to. Velg den du liker best.)
