Er du med?

" S å å å m m æ æ æ æ r ´ n ! "

Jeg roper som et barn

ut i regnet

ut i tåka

og over hele den våte enga  

som legger seg 

klask 

mot bakken.

"Såmmær´n! 

Kom hiiiit!"

- men verden er helt stille. 

Den sluker ropene mine som en makuleringsmaskin

og spytter ut på andre siden

vanndammer 

og dryppende drypp

"Assa...!"

Jeg sukker

og dirrer 

og klør

etter shorts og varm hud

uten ull.

"Slutt å tull!"

kan jeg rope

- men...

- - - - - - - -

I kronisk sommerregn blir jeg trassig og vill

truer med å ri avgårde på den nærmeste kua jeg finner.

"Det vakk´e sånn det skulle være

dette været?"

Litago titter tomt på meg 

der jeg henger over gjerdet hennes

og planlegger ridetur til Playa del Fjanka

og Stranda del Sol.

Ei lita stund stopper hun å tygge drøv.

Hun titter på meg.

Hun tenker noe.

"Oi, er du med?"

Januvár

Akkurat over målstreken til det forrige året

og samtidig på startstreken til et nytt.

Avslutninger og begynnelser

nye sider og fortsettelser

mens lyset forsiktig våkner 

over himmelkanten.

Nytt år gjør meg stille 

noe nølende

men klar.

Som da jeg var barn 

og stod øverst i skibakken 

i stum vinterluft

ventende 

på at kraft og mot 

skulle renne helt ut 

i tuppen av polvottene.

De voksne hang på stavene sine 

i bunnen av bakken og ropte:

"Kom an! 

"Rop Løype!"

Og jeg hvisket: 

"jah."

Men først er det alltid lov 

å være litt januvár.

Prikkefuglen i Kongletreet

Så bruser de største kamphanene med fjøra igjen

og krangler og slåss så alt blir til støv.

Men i min krok av verda 

har Prikkefuglen slått seg til i Kongletreet

og uten at nesten noen ser det

samler den konglefrø med ivrig nøysomhet. 

Samler og gjemmer. 

Samler og spiser litt. 

Samler, sorterer og gleder seg. 

Dag etter dag, morgen som kveld. 

Av og til flakser den høyt opp i Kongletreet og hviler der

- uten at nesten noen ser det.

Jeg bor et sted der ikke alt blir til støv.

Det er en skjør luksus og en dyp glede.

Her får kongletrær vokse seg store

og både folk og prikkefugler

får samle, sortere og glede seg 

- i fred. 

(Med litt mer kunnskap lærte jeg at Prikkefuglen er en Sibirnøttekråke. Og Kongletreet en Sembrafuru.) Les mer her: https://snl.no/n%C3%B8ttekr%C3%A5ke

All verdas bjørketrær

Hver høst vil jeg gjerne bli som all verdas bjørketrær

bli som en av dem

om jeg legger pannen inntil barken

være finpinnet 

helt ut i ytterste gren

og rope høye oker-toner
gjennom taus og mørkegrønn granskau

stå orkester-gul i sola

eller skinne som hemmelig messing i tåka

- men alltid drysse tusenvis av biter 

ned 

ned

ned

som små plagg 

jeg kaster av meg

brått i et vindkast

eller stille 

stille

dag for dag.

Kom da!

Kom da! 

Vi stikker. 

Pakker ditt 

og datt 

i sekken 

og drar 

til Madagaskar 

eller Beirut 

eller bare ned til bringebærhekken. 

Samma det vel! 

Kom da! 

Jeg har med plaster og yatzy. 

Du har med mormors blomstrete ullpledd. 

Det klør litt 

mot bare bein 

men samma det! 

For vi to... 

Vi. 

Oss. 

Tullebukkene. 

Vi passer sammen. 

Som ull og sau. 

Som saus og potet. 

Som yatzy og solkrem. 

Som du og jeg. 

Og saft og sugerør og tegneserier og konfekt; 

- det viktigste er med. 

Husket vi pass? 

Samma det! 

Kom da!