"Jeg mangler ikke noe"
sier jeg høyt.
Selv om ensomheten
sitter tett inntil
og måler meg
med mysende øyne.
"Jeg mangler ikke noe" sier jeg
høyt
trassig
rolig
modig.
For mangler jeg noe
er jeg ikke riktig.
Mangler jeg noe
er jeg feil
og full av huller
jeg bare snubler i.
"Jeg mangler ikke noe", sier jeg
selv om jeg strekker meg
etter alle fornemmelser jeg kan holde i hånden
eller lukte i hårfestet.
Jeg nekter å mangle.
Jeg nekter å være manglende.
Jeg mangler ikke noe.
.
.
.
.
Men jeg ønsker meg mye.
