Akkurat over målstreken til det forrige året
og samtidig på startstreken til et nytt.
Avslutninger og begynnelser
nye sider og fortsettelser
mens lyset forsiktig våkner
over himmelkanten.
Nytt år gjør meg stille
noe nølende
men klar.
Som da jeg var barn
og stod øverst i skibakken
i stum vinterluft
ventende
på at kraft og mot
skulle renne helt ut
i tuppen av polvottene.
De voksne hang på stavene sine
i bunnen av bakken og ropte:
"Kom an!
"Rop Løype!"
Og jeg hvisket:
"jah."
Men først er det alltid lov
å være litt januvár.
