Er du med?

" S å å å m m æ æ æ æ r ´ n ! "

Jeg roper som et barn

ut i regnet

ut i tåka

og over hele den våte enga  

som legger seg 

klask 

mot bakken.

"Såmmær´n! 

Kom hiiiit!"

- men verden er helt stille. 

Den sluker ropene mine som en makuleringsmaskin

og spytter ut på andre siden

vanndammer 

og dryppende drypp

"Assa...!"

Jeg sukker

og dirrer 

og klør

etter shorts og varm hud

uten ull.

"Slutt å tull!"

kan jeg rope

- men...

- - - - - - - -

I kronisk sommerregn blir jeg trassig og vill

truer med å ri avgårde på den nærmeste kua jeg finner.

"Det vakk´e sånn det skulle være

dette været?"

Litago titter tomt på meg 

der jeg henger over gjerdet hennes

og planlegger ridetur til Playa del Fjanka

og Stranda del Sol.

Ei lita stund stopper hun å tygge drøv.

Hun titter på meg.

Hun tenker noe.

"Oi, er du med?"

Trivelig Tistel

I mange år har sommeren ikke passet til deg. 

Du har krøket deg sammen

når alt har spirt

og vært beige

i blomsterenga.

Sommeren har ledd høyt ut i vinden

du har ikke ledd innerst inne engang.

Sånn har det vært.

Sommeren&du.

Upassende i hverandres selskap.

Og i all skamfullhet har du savnet mørket du kan gjemme deg i

- midt i juli.

Men alt er foranderlig.

Og igjen er sommeren og du nære venninner.

Med lys glede

hud som samler

og drømmer som modner på varme dager.

Det kjennes som om du har fått stilk

og en struttende aura.

Likevel kan ingen plukke deg.

Dét er en trassig og deilig glede.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Hva gjør sommeren med deg, kjære leser?

Jeg håper du vet at beige-uten-aura også er okei.

Kanskje til og med helt nødvendig.

Prikkefuglen i Kongletreet

Så bruser de største kamphanene med fjøra igjen

og krangler og slåss så alt blir til støv.

Men i min krok av verda 

har Prikkefuglen slått seg til i Kongletreet

og uten at nesten noen ser det

samler den konglefrø med ivrig nøysomhet. 

Samler og gjemmer. 

Samler og spiser litt. 

Samler, sorterer og gleder seg. 

Dag etter dag, morgen som kveld. 

Av og til flakser den høyt opp i Kongletreet og hviler der

- uten at nesten noen ser det.

Jeg bor et sted der ikke alt blir til støv.

Det er en skjør luksus og en dyp glede.

Her får kongletrær vokse seg store

og både folk og prikkefugler

får samle, sortere og glede seg 

- i fred. 

(Med litt mer kunnskap lærte jeg at Prikkefuglen er en Sibirnøttekråke. Og Kongletreet en Sembrafuru.) Les mer her: https://snl.no/n%C3%B8ttekr%C3%A5ke

All verdas bjørketrær

Hver høst vil jeg gjerne bli som all verdas bjørketrær

bli som en av dem

om jeg legger pannen inntil barken

være finpinnet 

helt ut i ytterste gren

og rope høye oker-toner
gjennom taus og mørkegrønn granskau

stå orkester-gul i sola

eller skinne som hemmelig messing i tåka

- men alltid drysse tusenvis av biter 

ned 

ned

ned

som små plagg 

jeg kaster av meg

brått i et vindkast

eller stille 

stille

dag for dag.

Svimlefakta

Kvelden vi forstod at det ikke finnes lyd i verdensrommet.

(les gjerne mer og bedre om det her:  https://www.astromaria.no/2020/12/02/lesersporsmal-lyd-i-universet/