Hver høst vil jeg gjerne bli som all verdas bjørketrær
bli som en av dem
om jeg legger pannen inntil barken
være finpinnet
helt ut i ytterste gren
og rope høye oker-toner
gjennom taus og mørkegrønn granskau
stå orkester-gul i sola
eller skinne som hemmelig messing i tåka
- men alltid drysse tusenvis av biter
ned
ned
ned
som små plagg
jeg kaster av meg
brått i et vindkast
eller stille
stille
dag for dag.
