Ildhesten

(Kanskje har du fått med deg at ildhestens år har startet? Jeg tenker litt på det. Hvordan ser ildhesten ut? Er vi klare til å komme oss upp upp upp på hæsten..? Er ildhesten for stor? Eller må den kanskje være ekstra svær?)

Kjære barn; tegn!

Som alltid: trykk på tegningen for å se bedre. :-)

Tegn, - barn. Tegn!

Flammene spiser seg innover

men du og jeg kan fortsatt skape.

Tegne 

og lage 

og bygge 

og bli

til noe annet 

enn sammenknepet svart.

Så tegn, - barn. Tegn!

Så ligger jeg ved siden av deg 

og tegner med.

For dette gjør vi sammen

og dette kan vi klare

lage noe 

ikke ødelegge

bygge opp 

ikke rive ned.

Med blyant 

og mot 

og indre bilder

som gror 

som millioner av hager.

Og mens vi tegner 

er det noen andre som også skaper

som legger ord inntil ord

slipper fri alle toner

bygger 

og lager 

og skaper 

og blir

til sånn den er ment å være

denne verda. 

Trivelig Tistel

I mange år har sommeren ikke passet til deg. 

Du har krøket deg sammen

når alt har spirt

og vært beige

i blomsterenga.

Sommeren har ledd høyt ut i vinden

du har ikke ledd innerst inne engang.

Sånn har det vært.

Sommeren&du.

Upassende i hverandres selskap.

Og i all skamfullhet har du savnet mørket du kan gjemme deg i

- midt i juli.

Men alt er foranderlig.

Og igjen er sommeren og du nære venninner.

Med lys glede

hud som samler

og drømmer som modner på varme dager.

Det kjennes som om du har fått stilk

og en struttende aura.

Likevel kan ingen plukke deg.

Dét er en trassig og deilig glede.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Hva gjør sommeren med deg, kjære leser?

Jeg håper du vet at beige-uten-aura også er okei.

Kanskje til og med helt nødvendig.

Løk

"Din løk!" sa han.

"Jaaa!" sa jeg. 

Mangle

"Jeg mangler ikke noe" 

sier jeg høyt.

Selv om ensomheten

sitter tett inntil

og måler meg 

med mysende øyne.

"Jeg mangler ikke noe" sier jeg

høyt 

trassig

rolig

modig.

For mangler jeg noe 

er jeg ikke riktig.

Mangler jeg noe 

er jeg feil 

og full av huller 

jeg bare snubler i.

"Jeg mangler ikke noe", sier jeg 

selv om jeg strekker meg 

etter alle fornemmelser jeg kan holde i hånden 

eller lukte i hårfestet. 

Jeg nekter å mangle. 

Jeg nekter å være manglende.

Jeg mangler ikke noe.

.

.

.

.

Men jeg ønsker meg mye.