Du har krøket deg sammen
når alt har spirt
og vært beige
i blomsterenga.
Sommeren har ledd høyt ut i vinden
du har ikke ledd innerst inne engang.
Sånn har det vært.
Sommeren&du.
Upassende i hverandres selskap.
Og i all skamfullhet har du savnet mørket du kan gjemme deg i
- midt i juli.
Men alt er foranderlig.
Og igjen er sommeren og du nære venninner.
Med lys glede
hud som samler
og drømmer som modner på varme dager.
Det kjennes som om du har fått stilk
og en struttende aura.
Likevel kan ingen plukke deg.
Dét er en trassig og deilig glede.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Hva gjør sommeren med deg, kjære leser?
Jeg håper du vet at beige-uten-aura også er okei.
Kanskje til og med helt nødvendig.
