Når passer det?

(Av og til er det deilig å bare lage rare ting.)

Det uten navn

Kan du kjenne at noe holder deg?

At noe støtter deg

tross alt?

Om du legger fra deg den triste blå følelsen
all grusen i magen
og alt du skulle ønske ble annerledes.

Ny snø faller på gammel snø
og noe uten navn holder deg også i dag.

Sammen med ulljakka
og sokkene
og trusa med slapp strikk.

Om alt som fins bare får være.
Om du kan sitte ved siden av alt som fins
og også bare være
sammen
med det
som holder oss

hver natt og hver dag.

Har du kraft under fotsålene

om du kjenner etter?

For noe holder.

Noe holder deg.

Noe holder ut sammen med deg.
Noe holder av deg.

Noe holder aldri opp.

Det er meningen at du er her. 

Den trøtte våren

Mange blir til vår, - om våren. 

De spirer om kapp med gresset

og knopper seg yndig

småløper lett på fortauet 

med nyvasket hår 

duftende 

svingende 

gjennom luften

og snur seg leende 

etter et hoppende ekorn 

eller en kjekk mann. 

-

Jeg har venninner som sykler så leende og glade 

at det ser ut som om de spiser hele verden på vei til jobb. 

Og hjem fra jobb også, 

gaper de over alt de ser 

mens de sykler sterkt og stødig.

De er fulle av 

lyst&driv

ja&latter

muligheter&mirakler.

Jeg er ikke sånn om våren. 

Når våren kommer er jeg helt tynnslitt.

Som en nattevakt ferdig på jobb. 

Nå tusler jeg hakkete ut i vårbråket

blek og omsorgstrøtt 

med kun en innskrumpet gulrot i matboksen. 

Jeg har ikke mer å gi. 

Vinteren tok alt. 

Når våren kommer er jeg tom som et tørket vepsebol

jeg bare flasser og flyr bortover veien

i virvelvinden etter venninnen min på sykkel.

Så dette er et lite trøstevers til alle som myser mot vårlyset 

og syns det er litt mye. 

Til oss som ikke strutter eller svinger eller ler høyt

men som sitter stivt og skjevt på balkongen 

til langt uti mai før vi våkner på ordentlig. 

Sånt som går sakte i desember

Trykk på bildet for å se det i bedre oppløsning.   :-*

1. Å skrelle en klementin med tynt skall.

2. Å våkne ordentlig.

3. Å vente på om katten skal ut.

4. Å gå i snø.

5. Dra over! (votter, sokk, støvel, strømpis.)

6. Å tenke lenge på om det er et lurt kjøp.

7. Å få vekk snø fra nedi nakken.

8. Å se på at noe skal koke.

9. Å bli vant til naboens julebelysning.

10. Å skrive julekort med dårlig kulepenn.

11. En barndom.

Det er noe med november

Trykk på bildet for å se det bedre.

Det er noe med november

noe øde

noe stille

noe størknet

men noe trygt

noe pistrete og stygt

noe lunt

noe som lyser

- i alt som ble skumt

noe vennlig

noe vanlig

noe kjedelig

noe dumt.

Alle fyrer og alle dupper

av i leselampens skinn

inni tåka sitter kråka

og kald katte vil gjerne inn.

Mangle

"Jeg mangler ikke noe" 

sier jeg høyt.

Selv om ensomheten

sitter tett inntil

og måler meg 

med mysende øyne.

"Jeg mangler ikke noe" sier jeg

høyt 

trassig

rolig

modig.

For mangler jeg noe 

er jeg ikke riktig.

Mangler jeg noe 

er jeg feil 

og full av huller 

jeg bare snubler i.

"Jeg mangler ikke noe", sier jeg 

selv om jeg strekker meg 

etter alle fornemmelser jeg kan holde i hånden 

eller lukte i hårfestet. 

Jeg nekter å mangle. 

Jeg nekter å være manglende.

Jeg mangler ikke noe.

.

.

.

.

Men jeg ønsker meg mye.