I dag lukker jeg porten
gjerder inn dagen.
Alt utenfor stakitten
er utenfor meg.
Jeg synker heller ned i sofaen
som en punktert sufflé
og skrur av alt som piper og peker.
Bare svake tikk fra klokka passer i dag
samt suset fra kjøleskapet
og pusten fra den grønne planten.
Putene i sofaen blir vår mur
og det mest kompliserte
jeg forholder meg til er
dine bein
som fletter seg
i mine.
