Hvem velger seg november?
Jeg er blitt november-vissen
med statisk pannelugg
og sokke-lo mellom tærne.
Tørr, litt kald og uten smak.
Hvor ble det av solvarme veranda-puter
og norske jordbær i butikken?
Nabobarna som hyler på trampolinen
og lukten av moped som knatrer forbi?
Nå er alt frossent og døende.
Det eneste som damper
er hundene som legger varme bæsjer
på hardt frossent gress.
Det eneste som lyser opp gata vår
er de som har strikkelue med farge på.
Hvem velger seg november?
ikke en eneste fugl eller et eneste pinnsvin
- og ikke et eneste menneske heller?
Skjærene tåler det
men til og med de er litt november-sure
der de sitter
under takmønet
og prøver puffe seg varme i fjøra.
November.
Nesten som er skjellsord.
Nesten som å banne.
"Hun er som november"
- det er ikke et kompliment.
Men likevel
Likevel.
Med grå himmel om dagen
og svart himmel om natten
skjønner vi alltid (dog sakte)
at det er vår oppgave å lage lysglimt.
Og det er de små fine gjøremål som gjør at vi holder november ut.
- ny lukt på dusjsåpen
- skrive en hemmelighet med kulepenn på armen
- ringe en veldig gammel venn
- få kaffelattebart og sakte slikke den av
- bli stolt over at du har ordnet en julegave
- legge deg i sengen etter middag
- glede deg til noe
- gå ut i svarte kvelden og se pusten din i hodelyktlyset
- eller bare tenke mye og lenge på solvarme verandaputer.
