Jeg trenger å fortelle min historie.
Plutselig
plutselig
er det bare nok
nok stille sorg
og kvalmende ordløshet
silkehansker
overflate
belegg
hinne
som får meg til å forsvinne.
Jeg vil bruke utestemme om alt som ikke ble.
Utestemme.
Jeg trenger å ta den plassen jeg faktisk tar
nå vil jeg bråke med sorgen min
spjære ut av snill&grei
skramle med det stygge
ikke lenger brette meg sammen
til en hendig størrelse for deg
eller smile meg liten.
Jeg trenger å fortelle min historie.
Jeg har vært altfor stille
og altfor snill
altfor lenge.
Jeg løftet plutselig hodet i kveld
og så rundt meg
våknet fra den forstummende glasuren
som har tørket over meg i årevis.
Så nå:
Prat!
Prat
og skriv
og pust
-
pust
og fres
og pes
og skriv fritt
skriv fram
hent det gamle
og skriv om det
gamle
og det nye
framover
for min egen skyld.
Jeg trenger å fortelle min historie.
Hensynet til andre
har gjort meg hensynsløs til meg selv
og jeg har latt meg selv størkne
i en lissomsnill stillhet.
Ingenting ordentlig vokser ut av sånt.
Hvertfall ikke den jeg egentlig er.